Å strekke ut en hånd

Det koste så lite å strekke ut ei hånd. Til dem som slit. Til dem som som treng en klapp på skulderen. Til å sende en tanke - via sms, mail eller brev til dem som treng det. Æ kjenne noen menneska som e så flink til det - å gi et oppmuntrende ord når noen slit. Kanskje gi noen minutta av sin tid til å snakke med en som ikkje har så mange å snakke med. Til å si i fra hvis noen gjør urett.

Det koste så lite å si et vennlig ord. Til en som ikkje har hørt så mange av dem. Til en som tigger og ber om oppmerksomhet. Til en som sitt på gata og tigg. Trur du at de som tigger har ønska å komme dit? Det e så leit å høre at noen mene det sku vært forbudt med tigging. Æ syns heller det ikkje sku vært nødvendig å tigge.

Det koste så lite å si ja når du kanskje helst vil si nei. Til en som ber om tia di. Du har kanskje ikkje tenkt at det kreve mot å spørre om hjelp? Å kjøpe et Virkelig når noen selg - æ ikkje haste forbi fordi du ikkje orke. Å hjelpe ei gammel bestemor eller en nabo som slit.

Det gir så ufattelig mye å strekke ut en hånd, si et vennlig ord eller si ja i stedenfor nei. Rundt neste sving e det kanskje du som et avhengig av et ja fra andre, som ønske et vennlig ord eller som treng ei hjelpanes hånd.

Æ syns vi e alt for snar til å si æ har ikkje tid.