Æ så et artig skue i går kveld. En gammel mann gikk opp mot Kongeparken der statuen av Kong Olav står. Mannen var hvit i håret og hadde frakk på. Sikkert rundt 70-80 år. Så stod han der foran Kongen. Gammelkongen. Han så beundrende på statuen. Jeg som så på ble på en måte grepet av stemninga til mannen. Jeg lurte på hva han tenkte. Hadde han møtt Kongen, eller hadde han hatt en drøm om å møte denne folkekjære kongen? Så plutselig ser jeg at den gamle mannen gjør honnør!! Han gjør honnør til en statue av Kongen. Jeg smiler og betrakter den stilige gamle mannen, og tenker at det jeg hadde fornemmet tidligere nok var en situasjon der minner kom over han. Så lure æ enda på - ka va det mannen tenkte. Ka va det han uttrykte i den stunda? Smiler når æ tenke på det. Så ærbødig han var den gamle mannen. Så rank i ryggen og fylt av andektighet. Så tenke æ - kor e sånne stemninger av ærbødighet og andektighet blitt av?? Det er ord vi ikke bruker noe særlig i hverdagen.
Uansett - æ syns mannen va stilig, og han ga mæ et øyeblikk i hverdagen min. Kul fyr ville noen ha sagt, men æ syns stilig e mye bedre.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Det e så herlig at nåen tar sæ tid tel å observere sånn her. Å se noen i en ellers alt for travel hverdag, vi stoppe aldri opp å høre fuglan, ser på menn som gjør konge honør eller springe etter sommerfuglen som fløy forbi...
SvarSlettVi stresse videre tel næste avtale eller gjøremål og glømme at livet e fullt av vakre øyeblikk, så lenge vi bare tar oss tid tel å se dæm!